Homemade!!

Gang på gang har jeg prøvd meg på å strikke tøfler som skal toves. Gang på gang får jeg det ikke til..

I januar besøkte min mann og meg et vennepar. Dagen etterpå skulle vi på kurs med hotellovernatting, og vi hadde fått barnevakt for hele helgen og var derfor på besøk uten barn. (Hurra!!)

Etter en god middag gikk mennene hen å spilte dart, men vi damer inntok sofaen og vertinnen dro frem strikketøyet. Hun strikket tøfler og jeg, som alltid, ble både imponert og nysgjerrig på hvordan hun fikk dette til. Så da kvelden var omme, gikk vi derfra med både instrukser på tovet tøfler og godt humør 😃

Helgen etterpå skulle jeg ut på en lang reise. Jeg forberedte meg godt, med både strikketøy og lydbok. Garn fant jeg på tilbud til kr. 10,- pr nøste, så jeg kjøpte rikelig! Her skulle det bli tøfler til hele familien i en skikkelig vårgrønn farge!

Jeg fikk ikke strikket noe særlig på flyet, men koste meg med kaffe og panoramautsikt!

Jeg tok frem strikketøyet hver gang anledningen bød seg, og med jevne mellomrom sendte jeg en oppdatering til min venninne;

Så lurte hun på hvor jeg hadde kjøpt garnet, og jeg rapporterte både butikkens navn, fabrikk og farge, og i tillegg sendte jeg henne et bilde av labelen, sånn for syns skyld.

Da tikket det inn en sms:
«Strikker du tøflene i superwash?»
«Jepp! 100 % ull» svarte jeg stolt.
«Men superwash tover ikke!» fikk jeg tilbake.

Søndag kveld og endelig hjemme, etter å ha vært på reise siden torsdag. Både Knerten og Kompis hang som lim på meg hele kvelden og begge guttene hadde masse å fortelle.

Etter alle var gått å lagt seg, tok jeg frem strikketøyet og begynte å rekke opp nøste for nøste..

Og begynte på ny igjen – denne gangen uten superwash og med en garntype jeg har tovet strikkeunderlag i tidligere. Ikke en veldig sporty farge, men garnet ble kjøpt til et tidligere prosjekt, som selvsagt rant ut i sanden..

Så var det bare å strikke og måle, felle av og strikke og måle igjen..

Til slutt er noen kjempetøfler ferdige!
Knerten har jo fått med seg at jeg strikker tøfler til han, og kan bare ikke forstå at mammen har tatt så feil; «Trodde du at disse skulle passe, mamma?» sa han med en tydelig skepsis i stemmen. Og mannen mente at de passet bedre til et slags hårnett enn som tøfler..

De viste seg å være litt vel store ja, men etter 3 ganger i maskinen, så var de klare til bruk. Iallefall nesten..

Antiskli er greit å ha på, hehe
Jeg kjøpte ei lita tube Sock Stop og prikket i vei.. Litt mye, viste det seg, men det funket iallefall!
Etter å ha tørket tøflene i romtemperatur i 10 timer ved hjelp noen vinglass (jada, man tager hva man haver!), så var de klar for bruk.

Knerten mente selvsagt selv at nå lignet tøflene hans mer på noen pinnsvin enn tøfler og syntes det hadde vært langt kulere å få ha sklieffekten i behold..

Har du et antiskli-middel å anbefale til tovede tøfler?

369 dager

Det er lenge det.
52 uker og noen dager.
Et helt år og litt til.
Bare noen uker igjen da.
7 uker.
49 dager.
Hvor mange timer blir det?

Hva er det som skjer om 1.176 timer?
Vell… Det er det for tidlig å røpe enda..

Akkurat som strutsen som gjemmer hodet i sanden..

Huffda. PC’en min røyk. Dvs, en av mine to PC’er røyk. Denne kjøpte jeg lenge før Knerten ble født, så den er jo noen år gammel. Dessuten virket ikke batteriet, så den var ikke særlig portabel til bærbar å være. Og ladekabelen var teipet flere steder, ikke bra, det vet jeg, men det funket jo! Jeg brukte den ikke så ofte, men den nye PC’en min var litt tullete, da var det greit å ha en i nøden, hehe.

Men så røyk den. «Poff!» sa det og ble svart. Og akkurat da tenkte jeg på alle gangene jeg hadde tenkt på å flytte alle bildene mine over fra denne og til et annet sted…

Heldigvis har jeg en snill og flink bror. Og han fikset opp; skrudde ut harddisken og la alt inn på en annen harddisk. Og var virkelig på tilbudssiden når det gjaldt å tipse meg om ny datamaskin.

Men jeg hadde jo en til, og den funket jo som gull – selv om jeg var (og er) absolutt misfornøyd med den. Og å sikkerhetslagre var jo en god ide – jeg skulle bare gjøre ferdig denne digitale albumen min først..! Så, nesten i mål med albumen, etter nitidig jobbing de siste dagene, ryker sørenmeg den maskinen også! Er det muuulig?? 2 PC’er på 2 måneder?!? Hadde jeg sikra bildene? NEI!! Ringte jeg broremann? JA!!

Han fikk heldigvis ut bilder og slikt av datamaskinen (og kjeftet litt i samme slengen) og jeg ergret meg over at jeg ikke kjøpte ny PC måneden før..

Nå tok jakten til for fullt!

 

Broremann var nok rimelig lei alle disse meldingene mine til alle døgnets tider (nesten da, iallefall) og hos meg var forvirringen total! SSD eller HDD eller SSDH? Intel eller AMD? Og hva er RAM og FLASH og CACHE?

Tilslutt kom jeg meg endelig ut til en butikk og fikk hjelp. Der fikk jeg denne anbefalingen;

Altså denne

Julekort, kalendere og album blir det iallefall ikke noe av før jul. Men PC må jeg jo ha, så jeg tror jeg skal gå for denne. Har du noen erfaring med HP?

Er det virkelig påbudt med refleks?

Dagen i dag er litt vemodig. Guttene vet selvsagt ingenting, men i dag skulle vi ha hentet lille Ariel..

Ariel er av rasen Phalene. Phalene er en kontinental toy spaniel med ører hengende ned. Bortsett fra ørene er phalene og papillon like.

Alle ting, ned til minste detalj, var nøye planlagt og gjennomtenkt. Mulige hytter å leie i vinter- og påskeferie klareres for husdyr. Mat, leker, valpekurs og hundebøker er bestilt. Jeg har talt dager og gledet meg veldig til dette.

Men så får vi indikasjoner på at familiestrukturen kanskje, kanskje blir omrokkert. Jeg må ringe til oppdretter og drodle litt, tenke høyt, hva gjør vi nå? Kan vi ha valp akkurat nå? Er det vanntett – kan jeg med 100% sikkerhet si at jeg klarer dette?

Heldigvis ligger det ikke et bilde av Ariel eller et kjøttbein eller noe slikt i dagens adventskalenderpakke, men en refleks til hver. Det får de jo hvert år, enten i form av «tradisjonelle» reflekser eller refleksvester. I år blir det refleksbånd.

Refleks burde være påbudt, for sikkerhetens skyld, men er det ikke. Mange tror det, fordi det er blitt publisert på Facebook og andre steder at denne loven trådte i kraft 1. november 2014. Ifølge Trygg Trafikk stemmen ikke dette. Heldigvis for meg, som stadig løper ut uten (og blir flau når jeg innser at jeg igjen har lagt refleksen hjemme) og for politiets ressurbruk.

Jeg må helt klart jobbe med meg selv når det kommer til bruk av refleks – for refleks redder og sparer mange liv hver dag! Og selvsagt har jeg gått til innkjøp av både refleksvest til en liten firbeint venn og til undertegnede. Men selv om refleksen ikke kommer lille Ariel til gode, så skal Fotballmammaen påse å bli flinkere i refleksbruken sin.