Om fosterhjemsprosessen

For å bli fosterforeldre må man først ønske det og være sammen om det. De fleste som blir fosterforeldre kjenner at de har et ønske om å hjelpe noen. Og nettopp slik var det for Mannen. Han beskrev det nesten som en «samfunnsplikt», iallefall når man da hadde plass, tid og lyst. For meg var det også slik. Men jeg er selv et fosterbarn, og det å bo i fosterhjem har betydd svært mye for meg og min fremtid. Jeg ønsket å bære denne stafettpinnen videre. Og kanskje var det også en liten naiv drøm om å gjøre verden et litt bedre sted. Iallefall for noen.

Neste steg er PRIDE kurs, fosterhjemsforberedende kurs. PRIDE-kurs er absolutt noe både jeg og mannen min kan anbefale på det varmeste!

Her er noen stikkord fra vårt PRIDE-kurs:

  • 1. samling: fredag – lørdag. Med overnatting på hotell + felles middag første kveld.
  • 2 + 3 samling: lørdag – søndag, uten overnatting. Felles lunsj på dagtid. Siste kveld er det paneldebatt. Gjestene her er fosterforeldre, sosionomer, tidligere fosterbarn, biologiske foreldre..
  • 3 eller 4 samtaler med medarbederne fra Bufetat + utfylling av en detaljert livsbok. Denne livsboka danner grunnlag for samtalene med Bufetat.

PRIDE tar for seg mange emner: Hovedvekten ligger på fosterbarnas behov, baggasje, reaksjonsmønstre, mm. Man får kjenne på kroppen hvor vanskelig det kan være for noen å være en omsorgsperson. Kanskje fordi man selv var blitt utsatt for omsorgssvikt? Man blir presentert for de harde fakta; hvor tøft det kan være å ha et fosterbanr – men også hvor verdifullt det kan være for alle parter.

Gjennom PRIDE, livsbøkene og de individuelle samtalene, lærte vi mye om oss selv. Om oppdragelse generelt. Og ikke minst fikk vi et enda større hjerte for barn og foreldre som trenger hjelp i hverdagen sin.

Det finnes ikke noen statistikk på hvor mange som ønsker å bli fosterhjem før – og etter kurset – og hvor mange som faktisk blir det. Men felles for alle som blir fosterforeldre er nok at tiden etter PRIDE-kurs er tøff; for man er «på vent». Og noen ganger kan dette «svangerskapet» trekke ut over lang tid, gjerne opptil halvannet eller to år.

 

images (14)

 

 

Så kommer den første telefonen fra Bufetat. En jente eller en gutt trenger fosterhjem. Du får noen kjappe opplysninger som du skal diskutere med din partner, for så å enten ønske videre prosess eller avslå. Ønsker man videre prosess, så kommer Bufetat og barnevernet i gjeldende kommune hjem til deg og dine. For man skal ikke bare være godkjent som fosterhjem – man skal også godkjennes som fosterhjem for denne bestemte jenta eller gutten. Hvilket betyr 2 – 3 hjemmebesøk av 3 eller flere sosionomer hver gang, uttømmende politiattest og helseattest på samtlige medlemmer av husstanden.

Vi var i 3 slike prosesser. Siste gang hadde jeg ingen forventning, ingen sterke følelser. Fordi det tar på. Fordi man skal beskytte seg selv mot slike følelser. Fordi man er redd for å bli skuffet. Igjen.

Tredje gangen ble vi fosterforeldre. Fra siste avgjørende møte hadde vi 7 dager på å klargjøre barnerom, fylle garderobeskapet, søke permisjon, ordne fastlege, møte involverte skoler, forberede familie, venner og naboer.

Det gikk. På hengende håret. Vårt soverom ble sanderingsposten. Men det fikk bare stå sin prøve, og vi sov i kaos i månedsvis.

Familieforøkelse er jo alltid en travel og kanskje kritisk overgang. Å få en baby innebærer nattevåk, ammetåke, rigide rutiner og totalfokus. Å få et alvorlig vanskjøttet barn inn i familien går overhodet ikke knirkefritt!

Så ble det rettssak på rettssak. Omsorgsovertakelsen skulle prøves og gjenprøves. Fordi Norges lover har slått fast at barn har det best hos biologiske foreldre, at man skal ha prøvd hvert eneste hjelpetiltak, både økonomiske og praktiske, som kan oppdrive før man idømmer omsorgsovertakelse. Og når har man prøvd alt da? Har man leitet med lykt og lupe og prøvd hver eneste kombinasjon? Og når er det for seint? Når MÅ man si stopp for å sikre en fremtid?

465784-8-1326891954369

 

Jeg har mange ganger gremmet meg over hva media skriver om foreldres kamp mot barnevernet og hvordan fosterforeldre blir fremstilt. At barnevernet bare tropper opp på en uforstående og uskyldig mors dør, triver barna bort og plasserer dem i fosterhjem nærmest etter bestilling. At barnevernet ansetter sine venner og bekjente til lukerative stillinger som fosterforeldre, hvor lønnen er himmelsk god.

Jeg bestemte meg for å begynne å blogge om fosterhjemsprosessen. Om hverdagen som ventende fosterforeldre og senere om livet som fosterfamilie. Om gleder, sorg og savn etter pusterom. Om møter, rettssaker og byråkratiske lover og regler som bare blir tredd nedover hodet på deg. Om hverdagen som frikjøpt fostermor, dvs en fostermor som får «lønn» for å gå gjemme med et fosterbarn som jo tross alt går på skole hver dag. Om kjærligheten til og drømmene for et barn som aldri blir ditt, iallefall ikke på papiret. Om håp som knuges . Om drømmer som kanskje aldri får slippe til, for utgangspunktet var så dårlig og tiden så alt for knapp.

6 thoughts on “Om fosterhjemsprosessen

  1. Høres veldig tøft ut. Må ha et stort hjerte og en enorm tålmodighet(tålmot for det offentlige) lykke til! Alle som trenger fosterhjem,fortjener noen som dere.

  2. Hei!
    Jeg har akkurat skrevet et innlegg om barnevernet på bloggen min, og etter å ha lest dette ble jeg litt lei meg, pga mine egne ord. For det finnes så utrolig mange gode fosterforeldre der ute, og du og din familie høres ut som en av disse (nå er det jo ikke fosterhjemmene jeg kritiserer da, det er barnevernet). Jeg er helt enig med hun som har kommentert over, dere må ha et store hjerter og fortjener all skryt og respekt. Denne bloggen kommer jeg til å følge videre 🙂 Stå på!

    • Kanskje jeg har skrevet tidenes lengste kommentar inne på bloggen din? Jeg ble nemlig ganske engasjert. Men ikke provosert. Fordi du har jo rett! Allikevel; det er iallefall ikke til barnets beste å ikke gjøre noe.. Vi har hatt kamp på kamp med barnevernet. Gråt, sinne og sorg er passende ord. Men også glede. For Kompis er en fin gutt. Dette er ikke hans feil. Og vi angrer ingenting!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s