Gang på gang har jeg prøvd meg på å strikke tøfler som skal toves. Gang på gang får jeg det ikke til..
I januar besøkte min mann og meg et vennepar. Dagen etterpå skulle vi på kurs med hotellovernatting, og vi hadde fått barnevakt for hele helgen og var derfor på besøk uten barn. (Hurra!!)
Etter en god middag gikk mennene hen å spilte dart, men vi damer inntok sofaen og vertinnen dro frem strikketøyet. Hun strikket tøfler og jeg, som alltid, ble både imponert og nysgjerrig på hvordan hun fikk dette til. Så da kvelden var omme, gikk vi derfra med både instrukser på tovet tøfler og godt humør 😃
Helgen etterpå skulle jeg ut på en lang reise. Jeg forberedte meg godt, med både strikketøy og lydbok. Garn fant jeg på tilbud til kr. 10,- pr nøste, så jeg kjøpte rikelig! Her skulle det bli tøfler til hele familien i en skikkelig vårgrønn farge!
Jeg fikk ikke strikket noe særlig på flyet, men koste meg med kaffe og panoramautsikt!
Jeg tok frem strikketøyet hver gang anledningen bød seg, og med jevne mellomrom sendte jeg en oppdatering til min venninne;
Så lurte hun på hvor jeg hadde kjøpt garnet, og jeg rapporterte både butikkens navn, fabrikk og farge, og i tillegg sendte jeg henne et bilde av labelen, sånn for syns skyld.
Da tikket det inn en sms:
«Strikker du tøflene i superwash?»
«Jepp! 100 % ull» svarte jeg stolt.
«Men superwash tover ikke!» fikk jeg tilbake.
Søndag kveld og endelig hjemme, etter å ha vært på reise siden torsdag. Både Knerten og Kompis hang som lim på meg hele kvelden og begge guttene hadde masse å fortelle.
Etter alle var gått å lagt seg, tok jeg frem strikketøyet og begynte å rekke opp nøste for nøste..
Og begynte på ny igjen – denne gangen uten superwash og med en garntype jeg har tovet strikkeunderlag i tidligere. Ikke en veldig sporty farge, men garnet ble kjøpt til et tidligere prosjekt, som selvsagt rant ut i sanden..
Så var det bare å strikke og måle, felle av og strikke og måle igjen..
Til slutt er noen kjempetøfler ferdige!
Knerten har jo fått med seg at jeg strikker tøfler til han, og kan bare ikke forstå at mammen har tatt så feil; «Trodde du at disse skulle passe, mamma?» sa han med en tydelig skepsis i stemmen. Og mannen mente at de passet bedre til et slags hårnett enn som tøfler..
De viste seg å være litt vel store ja, men etter 3 ganger i maskinen, så var de klare til bruk. Iallefall nesten..
Antiskli er greit å ha på, hehe
Jeg kjøpte ei lita tube Sock Stop og prikket i vei.. Litt mye, viste det seg, men det funket iallefall!
Etter å ha tørket tøflene i romtemperatur i 10 timer ved hjelp noen vinglass (jada, man tager hva man haver!), så var de klar for bruk.
Knerten mente selvsagt selv at nå lignet tøflene hans mer på noen pinnsvin enn tøfler og syntes det hadde vært langt kulere å få ha sklieffekten i behold..